Troy

Jeg har valt å lage en filmanmeldelse av traileren til filmen Troy.
Av traileren å dømme ser jeg helt klart at det er en action film.
Vi får se hovedpersonen Achilles, kongen av Sparta, Agamemnon, prinsen av Troy, Hector, broren hans Paris og hans kjæreste.
Traileren viser til en massiv konflikt mellom Troy og Sparta. Bakgrunnen til konflikten er hevn.
Det er brukt typisk action musikk som bygger opp spenningen og forventingene til kampene.
Traileren får meg til å bli veldig nysgjerrig på filmen. Jeg vil si at det er vanvittig bra trailer som skaper interesse til å se filmen.

Novelle analyse.

I dag skulle vi analysere to noveller muntlig i grupper. Til dette måtte vi jo selvfølgelig forberede oss. Jeg valgte for øvrig å analysere "Pass deg for ulven" og "Prinsessa av Burundi". Måten jeg forberedte meg på var å lese nøye gjennom novellene to ganger for å være sikker på at jeg fikk med meg alt. Deretter analyserte jeg de og skrev ned analysen som en fullverdig tekst. Når jeg var ferdig med dette på begge novellene gjorde jeg teksten om til stikkord.

Jeg synes at samtalen gikk relativt bra, men den kunne vel godt bedre. Men det er jo litt vanskelig å få frem alt man vet og kan i en gruppe, ettersom man ikke bare kan gjenta det det andre sier. Men det er jo en utfordring. Til tross for det føler jeg det gikk bra.

Vinterkyss

Mandag 14/2/2011 såg eg ein film med klassen, den heitte Vinterkyss. Da eg først fikk høyre at vi skulle sjå film med klassen, tenkte en med ein gong Gudfaren 2, ettersom vi såg Gudfaren 1 forrige gong vi såg film i norsken. Eg blei litt overraska da Ingunn sa vi skulle sjå Vinterkyss, men eg må seie at eg blei positivt overraska. Personleg syne eg filmen var ganske fin.

Vinterkyss handlar for det meste om legen Victoria. Livet hennar blir eit heilt anna da sonen hennar døyr. Det som gjorde mest inntrykk på meg personleg, var måten vi får så intensiv kontakt med kjenslene til Victoria, og kor stor forandring det ble blei for ho etter at sonen hennar døydde. Det gjekk i alle fall djupt inn på meg.


Det var definitivt musikken som gjorde størst inntrykk på meg av verkemidla som blei brukt. Musikken hang i hop med handlinga, og musikk gir ofte eit stort inntrykk av handlinga dersom det har noko med kvarandre å gjere.

Pass deg for ulven - tolkning.

Jeg har valgt å tolke novellen ”Pass deg for ulven” på side 262 i Panorama. Den er skrevet av Gro Dahle, og er fra novellesamlingen ”Inflammasjon” fra 1995. Gro Dahle, som ble født på tidlig på 1960- tallet er en sjangerbred forfatter. Det vil si at skriver mye forskjellig. Ikke bare noveller, men også lyrikk og bildebøker. Det som kjennetegner språket til Gro, er at hun bruker et meget enkelt språk, noen mener til og med litt barnslig. Det skal jeg komme tilbake til senere.

Novellen handler om ”lille Pip”. Lille Pip skulle nå ut i verden og forlate moren. Moren virker som en overbeskyttende, men veldig snill mor. Det virker som om hun behandler lille Pip som om hun er fem år gammel. Hun snakker til henne som man gjør til små barn som skal gå alene til skolen for første gang. Spesielt når det kommer til menn. Hun er svært overbeskyttende når det kommer til menn. Jeg fikk ett inntrykk av at hun har null tillitt til noen menn i det hele tatt. Det er veldig viktig at lille Pip ikke ser på noen, snakker med noen, er med noen, eller i det hele tatt legger merke til noen. Hun får alle menn til å virke som ulver.

Lille Pip kjeder seg mye. En dag løper hun tilfeldig inn i en mann. Hun trosser alt hun har lært av moren og bestemmer seg for å snakke med dette mystiske vesenet. Han er meget hyggelig, og blir med lille Pip hjem. De har det hyggelig sammen, og lille Pip forstår nå at menn slett ikke er farlige, slett ikke er som ulver.

Novellen er relativt kort, og det står nesten ingen ting om miljøet. Men en ting forstår man, at lille Pip har flyttet til en by, og det gjør moren svært urolig. Forfatteren har brukt virkemidler som metaforer. Man kunne lese mellom linjene for å forstå at det er metaforer, det er annet virkemiddel som er brukt. En gang i teksten blir også tiden ”fryst”. Det kommer et utvidet øyeblikk, altså forfatteren har forklart nøye en situasjon, tanker, følelser osv. Dette gjør at det ene øyeblikket blir veldig intenst. Det er mye som skjer på kort tid. Jeg mener at det er veldig spennende, hvis det ikke blir for mange utvidete øyeblikk. Dette mener jeg forfatteren har klart godt, med å velge å utdype kun ett øyeblikk i hele novellen, men den er veldig utdypet. Et siste virkemiddel jeg skal gå inn på er den lukkede slutten. Det er ikke beskrevet nøyaktig hva som skjer, så det må man tenke seg til selv.

Personlig synes jeg det var en helt grei novelle, verken mer eller mindre. Den var ikke spesielt spennende eller morsom, men den fikk en til å tenke på tema. Jeg mener tema i denne novellen er at alt er ikke så farlig som noen skal ha det til. Moren til lille Pip mener at alle menn er som ulver, det påvirker selvfølgelig lille Pip til å tro det samme, men hun forstår at det overhodet ikke er situasjonen.

Mikronovelle.

En mikronovelle er en fortelling med seks ord. Det vil si at man ikke har med det unødvendige, men kun de ordene som teksten i bunn og grunn handler om. Det gjør at de som leser kan bruke fantasien sin på en helt annen måte enn hvis man leser en lang novelle. I mikronoveller bruker man de seks ordene til å fortelle hendelsen, altså handlingen, mens detaljer som personer, steder, miljø osv blir opp til leseren å tenke seg til. Det er også dette som gjør mikronoveller vanskelige å skrive, ettersom man må bruke de seks ordene med omhu, detsom det skal bli mulig for leseren å bruke fantasien. De ordene må også være så grunnleggende at man forstår hva teksten handler om.

Den mikronovellen jeg har valgt å publisere på bloggen handler om en sak som har blitt diskutert meget mye i mediene den siste tiden. Nemlig diskusjonen om hva som skal gjøres med Maria Amelie, en asylsøker som har bodd ulovlig i Norge lenge, og skrevet en bok.

Forfatter eller ikke, loven gjelder uansett!

Også legger jeg med en link til et innlegg fra VG om diverse ting rundt Maria Amelie.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013306

Penger ødelegger fotballen.

Helt fra starten av 80- tallet begynte fotball entusiaster med å spekulere i at penger en gang kom til å ødelegge fotballen. De mente at med mye penger kom spillere til å tenke mer på egen lønn enn selve gleden av å spille for et lag de vil spille for. Den dagen har kommet.

Det begynte i en tid rundt 2004 da den engelske toppklubben Chelsea FC ble kjøpt av en styrtrik russer med navn Roman Abramovich. Han brukte mye av sine midler til å gjøre Chelsea til et de mest fryktede lagene i ikke bare Europa, men i hele verden. Spillerne han kjøpte fikk en meget stor lønn, så selv om de egentlig ikke hadde spesielt lyst til å spille for Chelsea, gjorde de det. Ingen andre klubber kunne heller ikke tilby en høyere overgangssum for spillere enn Chelsea. Dette var "the beginning of the end" som noen vil kalle det. Etter det ble det mer og mer populært for rike mennesker, firmaer og små grupper å kjøpe fotballklubber. Den spanske hovedstad klubben Real Madrid hadde alltid hatt godt med penger å rutte med, men etter de ble direkte eid av Chelsea på overgangsmarkedet, ville de ikke være noe dårligere. De begynte å handle spillere for enorme summer. Allerede på dette tidspunktet mente man at fotball aldri ville bli det samme. Og det før de rikeste av alle bestemte seg for å kjøpe en middelmodig Manchester klubb.

Manchester City har aldri vært en klubb med skyhøye forventninger til seg selv. Men i 2004/2005 ble det gjort noe med, og det drastisk. De ble kjøpt opp av en gruppe sjeiker med det man kan kalle "ubegrenset" tilgang til penger. På det tidspunktet fikk de ikke kjøpt stort, ettersom City ikke hadde store ambisjoner, og heller ikke en klubb i toppen av den engelske ligaen. Sakte men sikkert kjøpte de gode spillere, og ga den skyhøye lønninger. I 2007 var de blitt mye bedre, og nå ville noen av de beste spillerne i verden ha så høye lønninger som mulig. De ville nemlig til City, som ikke hadde grenser når det gjelder lønn, eller overgangssummer for den saks skyld. Med spillere som Craig Bellamy og Robinho gjorde City det bedre enn de noen gang har gjort. De ble bedre, og igjen ville flere spillere ha høye lønninger. Den dag i dag er City den klubben som har brukt mest penger på spillere og har høyest lønnsutgifter i verden. I sommeren 2010 bestemte de seg for å "raide" Europa for spillere. De kjøpte blant annet Mario Ballotelli, Yaya Toure og James Milner i tillegg til mange andre store stjerner. Det ble spekulert i at i den sommeren, brukte de over 1 milliard norske kroner på spillerkjøp.


Til tross for dette, er ikke City den klubben som har de absolutt beste spillerne eller de abosolutt dyreste. I 2008 satte Real Madrid rekord i overgangssum på en spiller. De brukte om lag 80 millioner pund, nesten 800 millioner norske kroner på Cristiano Ronaldo fra Manchester United, men mange av City's spillere får så god lønn at de rett og slett gir blanke f i hvor de spiller. Mange har lønninger mellom 1,5 og 2 millioner norske kroner i uka. Med en sånn lønn er jeg sikker på at de aller fleste i verden ville jobbet med hva som helst.

Kildekritikk

Mange unge og uerfarene skrivere gjør den feilen å ikke være kritisk nok til kildene de velger å bruke i en eventuell tekst. De fleste tenker at det som står på nettet er fakta. Uansett hvilken side, hvem som har lagt det ut osv. Dette eri aller høyeste grad feil. Kildekritikk er svært viktig for alle som skal skrive en tekst basert på fakta man må finne selv. Kildekritikk vil si å være kritisk til de kildene man bruker. Så godt som ingen kilder er helt feilfrie. Den beste måten å være kildekritisk er å sjekke samme fakta på flere steder. Da er sansynligheten høyere for at det som står, stemmer.