søndag 21. november 2010

Det første eg husker frå min barndom.

Eg var to år gammal på ferie i Risør på sommarhytta vår. Eg kunne ikkje symje, men eg elska å bade. Vi hadde nettopp fått eit nytt stupebrett. Stupebrettet var ikkje meir enn en og ein halv meter over vatnet. Eg heldt tak i handa til pappa. Armringar og ein luftgreie rundt livet hadde eg sjølvsagd på, sida eg ikkje kunne symje. Eg og pappa hoppa ut i vatnet samtidig. Auga mine var opne heile tida, eg gjekk ikkje glipp av eit sekund med sjåing under vatnet. Etter den dagen husker eg ikkje så mykje før eg blei omkring fire år. Mamma og pappa har fortalt meg at eg elska å hoppe frå stupebrettet etter det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar